MENTANARPOLITKKUR
Í sambandi við Galathea 3- rannsóknarferðina eru fleiri tíðindafólk komin til Føroya hesum í døgum. Ein teirra er Carsten Ellegaard frá Jyllands-Posten, sum hevur leitað sær á gátt hjá mentanardebattørinum og fyrrverandi býararkitektinum í Havn, Gunnari Hoydal.
Tann drúgva samrøðan, sum stóð í blaðnum í gjár, viðger mentanarspurningar, og Gunnar Hoydal er rættiliga bersøgin, tá hann sigur sína hugsan um tað føroyska mentanarlívið.
Hann vísir á, at mentanin var tað fyrsta, sum føroyingar yvirtóku í sambandi við løsrivelsen fra Danmark (JP mistekur seg óivað við heimastýrislógina blðm.) í 1948, men Gunnar Hoydal heldur, at hetta bert hevði eitt signalvirði, tí síðani er mentanarlívið misrøkt og hevur sjálvt tikið sær av sínum viðurskiftum.
Hann sigur, at politikararnir eru bekvemme ella makligir, tí vit hava enn ikki ein defineraðan mentanarpolitikk. Hann vil vera við, at allur mentanararvurin, bæði tann ítøkiligi og tann andaligi, ikki hevur tað gott, og um vit høvdu vit meint nakað við hetta, so høvdu vit fyri langarí tíð síðani sett ein listaskúla á stovn, har ung evnarík fólk sluppu at menna seg. Hann sigur seg síggja stórar møguleikar fyri menning í føroyska mentanarlívínum, men at tað er næstan ómøguligt at fáa hetta framt í verki.
Málið
Gunnar Hoydal metir, at málið er orsøkin til, at føroyingar hava varðveitt mentanarlívið og tað er á lívi, sum tað stendur í greinini.
<I style="mso-bidi-font-style: normal"$?$end$!$- Modersmålet er adgangen til verden. Man kan sagtens leve med mange sprog, så dér ser jeg ingen fare. Vi taler udmærket dansk og mange forstår og taler de øvrige nordiske sprog. Det en berigelse (&)
<I style="mso-bidi-font-style: normal"$?$end$!$- De unge ser så op til folk som netop Eivor og Teitur, og så må vi konstatere, at de vælger engelsk som sprog. Det gør mange bands, og dermed ender de som mainstream i den store verden. Men det er glædeligt, at vi de seneste år har set en tendens til, at helt nye orkestre har færøske tekster, og at de samtidig har politiske budskaber - ikke mindst om færøsk løsrivelse - og dermed fører de en kunstnerisk tradition videre. Det er meget interessant at følge (&)
<I style="mso-bidi-font-style: normal"$?$end$!$- Efter den danske regerings håndtering af krisen står det klart for færingerne, at vi er på egen hånd. Der er ingen, der kommer og hjælper os, og derfor er selvbevidstheden styrket. Der er masser af optimisme og gå-på-mod i samfundet, og det afspejler sig i kulturlivet. Nu gælder det så om også at få politikerne til at indse det, verður Gunnar Hoydal endurgivin fyri at siga.
Koltur
Jyllands-Posten hevur eisini vitjað í Koltri, og eisini bóndin í oynni, Bjørn Patursson, finst at politikarunum fyri ikki at gera sítt til, at vera við til at varðveita gomul menatnarvirði.
<I style="mso-bidi-font-style: normal"$?$end$!$- Det har været håbløst. Vi har ikke midler til at bevare de i alt 25 bygninger på øen. Men nu er der måske håb for Kolturs kultur, sigur Bjørn Patursson og sipar til, at ein nevnd arneiðir í løtuni við at útvega fígging til varðveiting av bygningunum og øðrum virðum í oynni.
<I style="mso-bidi-font-style: normal"$?$end$!$ Der findes stort set ikke andre eksempler på et så velbevaret miljø og huse bygget efter ældgammel skik noget sted på Færøerne eller i Norden, og dermed giver bebyggelsen et særligt indblik i, hvordan nordboerne levede for hundreder af år siden. Derfor bør Færøerne som nation som en naturlig ting lægge sin del af egenkapitalen i en fond, der skal bevare Koltur, mener Bjørn Patursson. Til det formål er der beskrevet den såkaldte Koltur-vision, der en sammenfatning af de tanker, der skal føre til en genopretning af øen og give den nyt liv. Lykkes det, vil Koltur kunne fremvise færøsk bygnings- og kulturhistorie fra den første bosættelse og frem til i dag , skrivar Jyllands-Posten í dag.
