Egil Rugland
Høgskolen i Stavanger og Universitetet på Færøyene er i ferd med å fornye samarbeidsavtalen som ble inngått for fem år siden. Den har foreløpig resultert i at stipendiat Joannes Djurhuus, Universitetet på Færøyene, er klar for doktordisputas til nyttår. I høst kom for første gang fire ingeniørstudenter fra Færøyene til HiS for å avslutte sine tre årige petroleumsstudier. Det har tydeligvis gitt mersmak, for kvartetten ønsker å fortsette på HiS utover dette ene semesteret på ingeniørstudiet. Etter all sannsynlighet går de videre til den to-årige siv.ing.utdanningen i petroleumsteknologi.
Færøyene i er sin spede begynnelse av en oljeutvikling som uten tvil kan få stor betydning for landet på alle områder. Landet er på et utviklingsstadium som tilsvarer forholdene i olje-Norge på slutten av 1960-årene. Med andre ord voldsomme forventninger, utenlandsk dominans i industrien og stor spenning om Norge virkelig skulle bli en storprodusent av olje og gass.
Professor Bernt S. Aadnøy har fulgt den færøyske oljeutviklingen på nært hold i de tre siste årene som professor II på Universitetet på Færøyene. Det var en del av samarbeidsavtalen. Han har vært den eneste ansatte i petroleumsutdanningen og vært den naturlige veilederen for Joannes Djurhuus. I høst blir den første professoren ved Universitetet på Færøyene tilsatt på petroleumsutdanningen.
Universitetet på Færøyene har totalt 140 studenter og 40 av disse befinner seg på fakultet for naturvitenskap.
- Jeg er godt fornøyd med samarbeidsavtalen som nå har eksistert i fem år, sier professor Bernt S. Aadnøy. Da jeg begynte som professor II satte jeg som betingelse at jeg fikk en doktorgradsstipendiat foruten at jeg skulle bidra til å bygge opp en tre-årig ingeniørutdanningen i petroleum og styrke kompetansen på Færøyene.
- For HiS er avtalen viktig fordi den er et konkret eksempel på internasjonalisering. Nå skal avtalen reforhandles, og det er muligheter for at avtalen kan inneholde samarbeid også innen humaniora og andre områder. Personlig kan jeg tenke meg å fortsette i en rådgiverrolle fremover.
- Avtalen har også bidratt til å bygge opp et nettverk, sier Aadnøy. Det har vært flere norske selskaper involvert, blant annet har Statoil vært sterkt engasjert både faglig og ikke minst økonomisk.
- Nå er de tekniske tingene på plass, pensum er fastlagt, og jeg har et håp om at det kan bli studentutveksling mellom begge parter. Det er helt klart at hvis oljealderen kommer til Færøyene vil det bli et stort behov for ekstern arbeidskraft. Færøyene har ingen muligheter til å dekke behovet for arbeidskraft. Det kan åpne for norsk arbeidskraft i petroleumsindustrien.
- I en slik situasjon gjelder det for Færøyene å ta vare på sin identitet for det er klart at det oljealderen kan bety en utfordring kulturelt, økonomisk og sosialt. Det er nok å tenke tilbake på vår situasjon fra 1970-årene da vi hadde arbeidskraft fra en lang rekke land både fra USA og Europa for øvrig.
De første konsesjonene på Færøyene ble lyst ut høsten 2000. Det er den såkalte Atlanterhavsryggen i området mellom Færøyene og Storbritannia som er et potensielt leteområde.
Det er så langt boret to brønner av BPAmoco som har vært tørre, og Amerada Hess er i ferd med å bore en tredje. Leteboringen foregår i grenseområdet mot Storbritannia. I britisk sektor er det som kjent gjort funn, og mulighetene for funn i færøysk sektor bør derfor være relativt gode. Men det er foreløpig for tidlig å si noe sikkert om hvordan utviklingen i oljesektoren vil bli for landet.
Letingen foregår på dypt vann tilsvarende forholdene på norsk sokkel. Men formasjonene i Færøyene-farvannet skiller seg ut fra Nordsjøen fordi det dreier seg om boring i vulkanske og harde bergarter. Det kan resultere i boretekniske problemer. Det er vanskelig å tolke seismiske signaler på grunn av de harde bergartene.
Doktorgradsstipendiat Joannes Djurhuus har derfor i sin doktorgradsarbeid geomodellering og måling av bergspenninger omkring borehullet som tema. Det er meget uvanlig at det finnes grunnfjell på toppen av oljelag.
Det er dette som skaper boretekniske problemer.
- På et så spesielt geologiske område er det viktig å ligge i forkant av utviklingen, sier Aadnøy.
Joannes Djurhuus skal disputere på Færøyene mot slutten av året.
- Det har vært et godt samarbeid med god faglig oppfølging fra HiS, og kulturelt er det mange likhetspunkter mellom Færøyene og Norge. Jeg har følt meg hjemme under tiden i Stavanger.
- Jeg håper å få tilbud om et post doc stipend etter doktorgraden, sier Djurhuus. Jeg har ambisjoner om å kvalifisere meg videre i petroleum.
Djurhuus er utdannet pedagog og har vært gymnaslærer tidligere i ni år.
Djurhuus fikk litt av en ilddåp da han sammen med professor Aadnøy da duoen presenterte et oljepaper på den store konferansen US Rock Mechanic.Symposium i Washington i sommer.
- Presentasjonen gikk bra, slår Bernt P. Aadnøy fast.
Om kort tid kommer en delegasjon fra Færøyene for å diskutere innholdet i en fornyet samarbeidsavtale med Høgskolen i Stavanger.
RF-Rogalandsforskning er også interessert i å bli med på en avtale med Universitetet på Færøyene på områder som for eksempel fiskeoppdrett.
Det kan bli en meget interessant avtale for Høgskolen i Stavanger. For i løpet av få år er sannsynligvis Færøyene en oljenasjon som vil ha stort behov til kompetanse ikke minst fra Høgskolen i Stavanger.
Egil Rugland er informatiónskonsulentur við Háskúlan í Stavanger, har hevur hann gjørt eina samrøðu við Bernt Aadnøyom í samarbeiði við Háskúlan í Stavanger og Fróðskaparsetrið í Føroyum
