ikki sta_i_ í aftastu rø_ í so máta. Sum Pløyen amtma_ur sigur í Grindavísuni: "Nolsinger kan man lide på, de tiden ej monne spilde. Udgik at holde til fjelds de gå, og det både årle og silde." Ein av
Jóhannes Rasmussen, Helgi Brekku, Kirstin Klakk, Jón Hansen, Martin Heldarskarð, Trygvi Johansen, Liden Jacobsen, Helga Hansen, Michael Matras, Eilef Nielsen, Gertrud Sigurðsson, Mortan Johannesen, Schønning
og búsettust í Vági. Í 1966 giftist Olgar við Onnu Kathrinu Jacobsen á Fløttinum í Klaksvík, rópt Liden, og tey eiga 3 børn, Marian, Samly og Hans Olgar. Abbabørnini eru 3 í tali, Annika, Tróndur og Olgar [...] 1987. Kann minnast, at tað var óføra stuttligt at koma til Klaksvíkar at ferðast hjá mammubeiggja og Liden. Tá slapp eg við Olgar til arbeiðis, sum var at koyra øl og sodavatn frá bryggjarínum til bátin, "Ósa"
fyri seg. Inni í stovuni ella køkinum, sum eru í einum, sita seks fólk. Hergerð, Eiler, Ásbjørg, Liden, Katrin og Ása. Tey hava øll tað tilfelags, at tey byrjaðu í fyrsta flokki í 1944. Og nú eru tey við [...] um. ? Oys, minnast tit stovu nummar 12. Hana sum vit plagdu at fara niður í, tá teir bombaðu, spyr Liden. Hini nikka samtykkjandi, og tey rista øll við høvdinum, tí hesi minnini eru ikki so góð. Men ein
goldt land, kom de til varnierne, som de kaldtes. Efter disse passerede de danernes folk, uden at lide overlast fra barbarerne der." Seinni kunnu vit lesa í Bjovulf kvæðnum frá 700-talinum um danir: "Ja
forbrug af kød fra hverken fjerkræ, svin eller kvæg indebærer færre lidelser end indtag af kød fra grindehvaler. Se bare på den samlede lidelse, disse dyr påføres. Lige fra fødselen, hvor f.eks. en kalv umiddelbart [...] flokken blev jaget mod stranden til alle dyrene var aflivet. Hvor pointet altså er, at den samlede lidelse for denne enorme mængde af kød bliver meget lille, når det bare er de sidste 30 minutter der skal
overfor Gud finder vi mennesker, som ligner os selv ? mennesker med stærke og svage sider, i glæde og lidelse, håb og frygt, tro og tvivl. Alle disse facetter af den menneskelige natur omsætter Mendelssohn i
gevur nøkur óskiljandi ljóð frá sær, sum ikki mannavit kemur at. Omma tín sigur bara: Alt hvad jeg må lide, lad mig ikke miste mit forstand. Dunga Oluffa raknar við aftur og fer á dyr hvørja ferð. Eg vóni
perverteret udskejelse med en sa(g)lighed, der må have krævet indgående studier. Man imponeres af al den lidelse, det må have kostet alle disse eksperter at skaffe sig den fornødne indsigt i disse modbydeligheder
justificere ombygningen af det færøske lagting og dets dybeste ambition er at legitimere visse personers lidet kulinariske eksistens. I andet bind findes der faktuelle fejl som f. eks lagtingsformand Poulsens