det er hardcore, det er thrash, og det er langt fra kønt. Imidlertid er vi nogle stykker, der kan lide den?, skrivar Jungesen.
der Natten mellem den 28de og 29de f. M. paa Østsiden af Skuøe indstrandet et med Tømmer og et lidet Parti Hvede ladet Skib, som af Brændingen straks blev ituslaaet. Af dets indehavde Ladning er paa
det er hardcore, det er thrash, og det er langt fra kønt. Imidlertid er vi nogle stykker, der kan lide den”, skrivar Jungesen.
síðu 121 í bókini hjá Astrup, og sami partur endar soleiðis: ”Forløbet denne fredag eftermiddag var lidet værdigt.” Nú kunna vit skoyta uppí – framferðin hjá Sosialinum henda hósdagin var lítið sømilig. Skapa
skrivaði um fólkini, sum royndu at gera nýnorskt einaráðandi í Norge: ”En kan si, at denne hæren også lider av en stor felles neurose: den vil ha denne samme dansketiden fortrengt, ikke bare fra vor bevidsthet
, Pero Zoré, at halda fyrilestur um giktasjúkur, sum hann nevnir: »Polyartritis og funktionelle lidelser«. Aftan á fyrilesturin verður høvi at seta honum spurningar. Síðani verður ein steðgur, so at fólk
Dampskibene Egil og Viking fra København. Ovre i Transval bliver det ved at gaa som før. Engelskmændene lide mange skammelige Nederlag. Da Krigen begyndte, tilbød et tysk Firma sig til at levere Ammunition til
vet við í rytmuni hjá Wiener Sängerknaben. Hon steðgaði á til lagið var liðugt og smámurraði: Et lidet barn så lysteligt. Elsa í Húsi(1876 - 1955) kom tenjandi niðan eftir Túni í síni jólakápu. Hon sá [...] umbroytt. Nú stóð Oluffa og trummaði við fingrunum á jarnfatið, meðan hon sang við síni gomlu rødd: Et lidet barn så lysteligt blev af en jomfru båret, ej før, ej siden hørtes sligt, men kun i jubelåret... Elsa [...] bríkina at rinda møðina. Hon var ikki nakar ársungi longur. Hevði lagt alla sína orku í sálmin: Et lidet barn så lysteligt. Hon var vorðin so móð, at hon orkaði ikki til gudstænastu á middegi. Hon sat og
mand. Han var missionær i Ølgod, da jeg var barn, og jeg husker mange gode ting om ham. Han kunde lide os børn.” Latið hetta vera seinastu orðini um Harald í Oyndarfirði. ……………….. Minningarorð í Indre
Sørensen á Grømma.) Men han var ogsaa meget for eder som Sjælesørger. Han besøgte gerne de syge, de lidende, dem der trængte til trøst”. H. Jensen og Wesenberg kendust úr Danmark, og hann gevur eisini sínum