at vit framyvir ikki kunnu ferðast um fjørðin á kvøldi. Slutt við kvøldvaktum norðanfjørðs. Slutt við hugnaløtum í Norðurlandahúsinum. Og slutt við vitjanum hjá alt fleri vin og skyldfólkunum, hinumegin

fiski. Vit reiddu eisini út fyri Tre Kroner, sum ein á Sevmýri átti. Tá Føroyar vóru hersettar, var slutt við saltfiski hjá Leivur Øssurson. Tað var ikki møguligt at sleppa av við saltfisk. Hetta minkaði

málini hebraiskt og grikskt, tí tey eru grundmálini í heilagu skriftini, sum kirkjan stendur á. Sitat slutt. Tað er púra óskiljandi, at hesi, sum hava lisið gudfrøði í øðrum landi enn Danmark, ikki kunnu fáa

samtidigt at have klarlagt for Dem og den Kreds af Paarørende til de forulykkede unge Sømænd, som har sluttet sig til Deres Henvendelse, de Grunde, der maa bevirke, at jeg er afskaaret fra at tage Initiativ

have paa lager efter forskrifterne. Den lugtede ilde. Men det allerbedste var, at da visitatsen var slut, erklærede visitator, at apotekets stand var over middel i sammenligning med danske apoteker. Hatten [...] Hoste og Opkastning. Om Aftenen læste Faster højt for mig. Endelig fik vi Telegram om, at Krigen var slut, altsaa Fred over det hele, som man jo havde ventet i den sidste Tid. 28. November Fastur hevði bjóðað

dyster (men potensielt effektiv) bakgrunn for boken og nevnes også i den korte oppsummeringen til slutt. Det har kanskje ikke vært tid til å følge opp denne dramatiske vendingen nærmere, men problemet med

Svedsker, en Teskefuld Tyttebær, et bestemt Kvantum Franskbrød, og en Kop Havresuppe. Det kneb til slut med at faa alt puttet ned i “Mausen”. 8. Februar Kl. godt 9 kom Dr. Hansen, og siden begyndte “Komedien” [...] mig op i Sygdommen og gjort Fremtiden og Evigheden lys og til at lyde med Glædessang, ønsker jeg til slut: Gud give, at disse ord maatte komme en eller anden søgende Sjæl til gode. Thorshavn i April 1918

baksitarar hava valdið á slíkum ídnaði, og tí er tað, at vit, fólkið, skula taka valdið á narkoinum. Slutt við sorgar- og følilsispolitikki, við vanahugsan og tútbrølandi mammum, ið syrgja sín fyrrverandi

sjálvsagt skrálaðir inn á pallin aftur, og endaðu framførsluna við Tú Er Deyður. Alt kókaði, men nú var slutt. Tíverri, freistast man at siga, tí eg hevði væl kunnað hoyrt nógv meira av teimum.

tað segði mær hvørki eitt ella annað. Gamaní, Mezzoforte lurtaði eg fegin eftir. Men so var eisini slutt á tí kontuni.” Petur var væl og virðiliga vorðin tannáringur, áðrenn hann av álvara fekk oyruni upp