Lise Helen Ofstad
Marinbiolog · Havstovan
Det hele startet med at tiden for søknadsfristen til prosjektpenger fra ”Fiskivinnuroyndir” i 2005 nærmet seg med store steg. Vassild var et tema, som vi på Havstovan så gjerne ville ha mer viten om, fordi en tidsserie med lengder og alder av vassild fra landingene viste en alarmerende nedgang i gjennomsnittsstørrelsen bare på de første fem årene etter at fiskeriet startet. I tillegg var det mange ubesvarte spørsmål om vassild angående viktige faktorer som blant annet vekst, modning og hvor store de er første gang de gyter. Etter en ringerunde rundt til forskjellige redere og industrifolk var en kontakt skapt og kravene til en søknad fra ”Fiskivinnuroyndir” var oppfylt. Søknaden ble skrevet og den ble gått i møte. Prosjektet ble finansiert av ”Fiskivinnuroyndir”, Havstovan, Tavan, Polarhav, Stjørnan, Eysturbúgvin og JFK.
Færøysk vassildfiskeri
Direkte fiskeri etter vassild i færøysk område startet i 1995. Landingene varierte rundt 8.000 tonn de første ti årene, med enkelte unntak. I de seneste årene har det vært en stor økning i fangsten av vassild, fra 7.000 tonn i 2005 til 19.000 tonn i 2008. Det blir også fanget endel vassild som bifangst i kolmulefiskeriet og i dypvannsfiske etter foreksempel uer (kongafiskur) og blålange.
Vassildfiskeriet er begrenset av antall fiskerilisenser, stengte områder og andel bifangst. Som oftest er det to par partrålere som fisker vassild, men i de seneste årene har det vært tre par. Fiskeområdet er i hovedsak vest for Færøyene og ved kanten av Føroyabanka, på 400 til 600 meters dyp. I de fleste årene har fiskeriet vart fra april til september. Trålen som brukes er en spesiell småmasket flytetrål.
Naturlig tilpasning
Da fiskeriet startet var gjennomsnittsalderen av vassild i fangsten 13 år og noen år senere var denne alderen redusert med fire år. Denne reduksjonen gjenspeiles også i størrelsen på vassildene. Det er to teorier som kan forklare dette. Den første er at det fiskes for mye vassild, slik at fiskepresset blir for stort og den andre er at det hender en naturlig tilpasning i bestanden til det nye fiskeriet. Siden 2001 er denne reduksjonen så og si stagnert, så nedgangen i alder og størrelse forklares som en naturlig tilpasning til et nytt fiskeri.
Når en fiskebestand ikke blir fisket, vil alle individene få god tid til å vokse seg store og bli veldig gamle. Etter en tid med fiskeri vil alle de aller, aller største og elste fiskene være fanget og de som er igjen rekker ikke å vokse seg så store, som når det ikke var noe fiskeri. Vassild vokser bare en sentimeter om året når den er eldre enn fem år. De aller elste vassildene var opp til 30 år, så det tar sin tid å få denne størrelsen med en så langsom vekst. I de siste årene er 75 % av vassildene i fangsten mellom seks og elleve år, og de aller minste kan være ned i fire år gamle.
Vassildens ve og vel
Bestandsestimeringen viser, at den årlige gjennomsnittslige vekstøkning av vassild i vekt, ligger omkring 21.000 tonn. I 2008 var den færøyske fangsten av vassild 19.000 tonn, ergo høstes det ikke mer enn det produseres og størrelsen av bestanden opprettholdes. Dette er det eneste færøyske fiskeriet som kan vise til en slik vurdering.
Tallene bak estimeringn er i hovedsak basert på lengder, vekt og alder av vassild fra landingene, det totale fiskeriet per år og gjennomsnittsfangsten per time hentet fra skipsdagbøkene og informasjon om biologien til vassild fra dette prosjektet.
Det er veldig viktig at størstedelen av vassildene overlever til de har gytt. Halvdelen av vassildene har gytt minst en gang når de er åtte år gamle, og med en gjennomsnittsstørrelse i fangsten på ni år, så er rekrutteringen sikret. En annen ting som bygger under vurderingen av bestanden er, at den gjennomsnittlige fangsten av vassild per time er omtrent den samme i dag som da fiskeriet startet. Hvis fangst per time hadde vist en nedgang ville det si, at bestanden hadde minket fordi det var blitt lengre mellom fiskene.
Ikke ICES godkjent
På grunn av at utregningene har tatt utgangspunkt i at vassild ved Færøyene er en egen forvaltningsbestand, og at den i ICES sammenheng blir betraktet som en del av den nord Atlantiske vassildbestanden, ble ikke denne bestandsestimeringen godkjent. Bare vassild ved Island blir betraktet som en egen ICES bestand. Bakgrunnen for denne inndelingen er mangel på fakta om hvordan vassilden egentlig er fordelt, slik som foreksempel genetikk kunne gitt svar oppå.
Fremtidsvisjon
Vassildfiskeriet nærmer seg grensen for vurderingen ”bæredyktig fiskeri” og i den forbindelsen er det viktig at det blir fulgt med i fiskeriet og at bestanden stadig blir vurdert for å sikre seg at den også fremover tåler fiskepresset. Med riktig forvaltning av bestanden, slik at det fortsatt blir fisket på vekstøkningen, vil fiskeriet gi en god og stabil fangst over lang tid og i tillegg være bæredyktig.
Fakta
Bestandsestimering
Kort forklart er bestandsestimering en kalkulering på hvor mange vassild svømmer rundt i havet ved Færøyene. Disse vassildene blir betraktet som en bestand og den samla vekten av denne bestanden (biomassen) er i hovedsak avhengig av rekruttering, vekst og død. Disse avgjørende faktorene blir brukt for å estimere dynamikken bak den måten som bestanden vokser og minker på over tid.
Rekruttering og vekst fører til en økning i bestandsbiomassen. Rekruttering betraktes som den nye generasjonen, som hvert år kommer inn i fiskeriet og for å sikre den er det viktig å ha en stor gytebestand. Vassild vokser seg større for hvert år og produksjonen til bestanden det året fås ved å summere denne veksten for alle fiskene i bestanden. Dødlighet fører til en minking i biomassen, er delt opp i to. Den ene er naturlig dødlighet, som er den delen av bestanden som dør av elde, sykdom eller den blir spist av en annen fisk. Den andre er delen som blir fisket utav bestanden hvert år, som blir kalt fiskedødlighet.
Samlet vekt av vassild (biomasse) er hovedsaklig avhengig av rekruttering, vekst, fiskedødlighet og naturlig dødlighet.
Fakta
Vurdering av den Færøyske vassildbestanden
Et dataprogram regnet ut, at den gjennomsnittlige størrelsen av vassildbestanden er omtrent 200.000 tonn, med en naturlige dødlighet på 10 %. En forenklet måte å regne ut hvor mye vekstøkningen er hos vassild ved denne bestandsstørrelsen, er å bruke gjennomsnittsverdiene per år for vekt og vekst. For vassild er vekten 400 g og det gir en bestand på omtrent 500 millioner individer. Ved å anta at alle disse individene vokser 43 gram om året, gir det en vekstøkning (produksjonsbiomasse) på 21.000 tonn.
